Содержание
- 2. Reformen av 1959 fikk offisielt navnet Læreboknormalen av 1959. Hva betydde det? – Den skulle ikke
- 3. Tilnærming mellom nynorks og bokmål Obligatorisk dobbelkonsonant i verb på –ere når grunnordet hadde det. Før
- 4. Bare bokmål Innskrenkning av jevnstilte former: Før: dogg/dugg, trøtt/trett, mjøl/mel, sein/sen, mage/mave Nå: dogg [dugg], trøtt
- 5. Morfologiske endringer Adjektiv og verb med stammeutlyd på diftong fikk enkeltkonsonant i bøyningsendelser med dobbelkonsonant som
- 6. Mottakelsen av 1959-reformen Konflikten mellom de forskjellige retningene i skriftspråket fortsatte De mest radikale formene blir
- 7. De radikale formene fikk mer vind i seilene på 60-tallet. Hvorfor, tror dere? Stikkordet er 1968.
- 8. Radikale former ble tatt i bruk for å vise klassemessig tilhørighet og solidaritet. De rene riksmålsformene
- 9. «Men gjennom hele 50-, 60- og til dels 70-tallet var det stor strid om bokmålsnormen og
- 10. Vannebo snakker om en strid på 50-tallet. Denne striden begynte egentlig i 1929, og ble konsolidert
- 11. De store forfatterne brukte den private normen til langt ut på 60-tallet. 68-generasjonen endrer dette: Dag
- 12. De store avisene: Dagbladet skrev radikalt bokmål og var samnorskvennlig. Vg skrev moderat bokmål. Aftenposten skrev
- 13. Radikalt bokmål/samnorsk Ofte ligner radikalt bokmål på samnorsk. Frem til circa 1965 kan vi se på
- 14. På den ene siden: flere skjønnlitterære forfattere bruker radikalt bokmål. På den andre siden: samnorskpolitikken har
- 15. 1981 Samnorskstrevet på dødsleiet Vi har sett at en del tradisjonelle former ble fjernet fra offisiell
- 16. Morfologiske endringer i 1981 Endelse på –en ble tillatt og sidestilt med a-endelse i alle hunkjønnsord
- 18. Скачать презентацию