Слайд 2Litt opprydning
Dansk>dansk-norsk/Modersmaalet/norsk-dansk/det almindelig Skrift- og Bogsprog>riksmål
Wergeland>Asbjørnsen og Moe>Knudsen>Ibsen, Bjørnson
riksmål> bokmål (1929):
moderat
![Litt opprydning Dansk>dansk-norsk/Modersmaalet/norsk-dansk/det almindelig Skrift- og Bogsprog>riksmål Wergeland>Asbjørnsen og Moe>Knudsen>Ibsen, Bjørnson riksmål>](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-1.jpg)
bokmål/riksmål (privat rettskrivning etter 1929)
Radikalt bokmål/samnorsk
Samnorsk: Moltke Moe, Halvdan Koht
Norsk-norsk>landsmål>nynorsk
Ivar Aasen, Aasmund Olavsson Vinje, Arne Garborg
Слайд 31814
Hva tenker nordmenn om bruddet med Danmark i dag?
- Mange tror
![1814 Hva tenker nordmenn om bruddet med Danmark i dag? - Mange](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-2.jpg)
det var en sterk anti-dansk stemning i Norge før 1814. Det er ikke riktig.
Kiel-traktaten av 14. januar 1814: Fredrik den 6. avstod kongeriket Norge til Sverige.
Nordmennene blir sinte.
Grunnloven ble først og fremst til for å vise muskler mot Sverige.
Слайд 4Og kampen mot Sverige ble ledet av den danske regenten i Norge.
Sverige
![Og kampen mot Sverige ble ledet av den danske regenten i Norge.](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-3.jpg)
gikk til krig
Mossekonvensjonen 14. august 1814: Norge aksepterer unionen med Sverige
Revidert grunnlov vedtatt 4. november 1814.
Og vi fikk «egen» regjering og eget storting.
Слайд 5Selv om vi er underlagt Sverige, er vi langt mer selvstendig under
![Selv om vi er underlagt Sverige, er vi langt mer selvstendig under](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-4.jpg)
Sverige enn under Danmark.
Det kulturelle sentrum forblir i København, men de norske intellektuelle bor i Norge. På 1700-tallet studerte og skrev de i Danmark.
Slik ble det mulig å snakke om språk slik Wergeland og Welhaven gjorde det i 1830-årene.
Слайд 6Synene i språkdebatten
Språklig splittelse kommet for å bli.
Både riksmålsforkjemperne og landsmålsforkjemperne tror
![Synene i språkdebatten Språklig splittelse kommet for å bli. Både riksmålsforkjemperne og](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-5.jpg)
at deres språk skal vinne over det andre.
Tredje syn: tilnærming>samnorsk . Denne tanken vinner frem etter 1917-reformen.
Слайд 7Tilnærming
MEN: allerede Knud Knudsen så for seg at det «dansk-norske» og det
![Tilnærming MEN: allerede Knud Knudsen så for seg at det «dansk-norske» og](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-6.jpg)
«norsk-norske» skulle flyte sammen en gang.
Слайд 8Hagbard Berner (1839-1920)
Embetsmannssønn, målmann og radikal venstremann
Stifter nynorskforlaget Det norske samlag i
![Hagbard Berner (1839-1920) Embetsmannssønn, målmann og radikal venstremann Stifter nynorskforlaget Det norske](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-7.jpg)
1868.
1869: første redaktør i den radikale avisen Dagbladet.
Слайд 9Dette sa han i 1885:
«Jeg tror, at begge disse Retninger vil
![Dette sa han i 1885: «Jeg tror, at begge disse Retninger vil](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-8.jpg)
komme til at gaa sammen[…]. Begge Retninger [riksmålet og landsmålet,) har efter min oppfatning lige stort Krav paa at komme frem, begge stevner mod det samme Maal, og jeg tror ogsaa, at de vil naa det samme Maal.»
Слайд 10Kort fortalt: Berner tror at landsmål (senere nynorsk) og dansk-norsk en dag
![Kort fortalt: Berner tror at landsmål (senere nynorsk) og dansk-norsk en dag](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-9.jpg)
blir ett språk.
Dette sier han i 1885. Men det tar over 20 år før tankene hans får viktige støttespillere.
Слайд 11Ernst Sars
Deltok ikke direkte i språkstriden
Udsigt over Norges Historie (1873-1891):
Norges
![Ernst Sars Deltok ikke direkte i språkstriden Udsigt over Norges Historie (1873-1891):](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-10.jpg)
historiske utvikling
- Middelalderen: aristokratisk samfunn opprettholdt det gammelnorske skriftspråk og forsvarte språklig enhet
Слайд 12Aristokratiet svekkes og degenereres> landet kommer under dansk kontroll
Embetsstand og borgerskap: indre
![Aristokratiet svekkes og degenereres> landet kommer under dansk kontroll Embetsstand og borgerskap:](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-11.jpg)
brudd mellom folket og de høyere klassene.
Resultat: på 1800-tallet hadde Norge to kultursamfunn:
1. Det danske: avansert, moderne, men fremmed.
2. det norske: tilbakeliggende, men norsk.
Слайд 13Hvordan ville Sars lege bruddet?
Svar: ta vare på det beste i
![Hvordan ville Sars lege bruddet? Svar: ta vare på det beste i](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-12.jpg)
begge kulturer, både språklig og kulturelt.
Derfor vil han ha konkurranse mellom skriftspråkene. Bare ett av dem vinner, men vinneren assimilerer mye av taperens språk på veien.
Слайд 14Forfatteren Arne Garborg lar seg overbevise og snakker om «to veier mot
![Forfatteren Arne Garborg lar seg overbevise og snakker om «to veier mot](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-13.jpg)
det samme mål» i 1897.
Слайд 15Språkstriden blir sosial
1908: Eitrem-nemnda blir opprettet. Mål: utjevne unødvendige forskjeller mellom landsmål
![Språkstriden blir sosial 1908: Eitrem-nemnda blir opprettet. Mål: utjevne unødvendige forskjeller mellom](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-14.jpg)
og riksmål.
Foreløpig bare utjevning der ord som uttales likt skrives forskjellig.
Men…
Слайд 16snart dukket mer radikale ideer opp:
«den dannede dagligtale» var sosialt avgrenset; landsmålet
![snart dukket mer radikale ideer opp: «den dannede dagligtale» var sosialt avgrenset;](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-15.jpg)
var geografisk avgrenset til vestlandske og midlandske dialekter.
Hva kunne man gjøre?
Слайд 17Finne et talemålsgrunnlag som var felles for begge.
Det ble østlandsdialektene og
![Finne et talemålsgrunnlag som var felles for begge. Det ble østlandsdialektene og](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-16.jpg)
de folkelige bymålene.
Dette ville bidra til demokratisering, og språkene lå midt mellom landsmål og riksmål.
Er denne språkformen i ferd med å vinne frem i dag?
Слайд 181913: riksmålsforbundet setter selv ned en komite.
Radikale forslag: diftonger og hunkjønn.
NB!
![1913: riksmålsforbundet setter selv ned en komite. Radikale forslag: diftonger og hunkjønn.](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-17.jpg)
Dette er ikke et samlingsforsøk som i 1917. Men: mange mente landsmålet var det eneste norske språket. Komiteen ville ta fra dem den fordelen.
Слайд 19Hvordan gikk det med komiteens forslag?
Dårlig. Forslaget ble forkastet av Riksmålsforbundet selv.
Men
![Hvordan gikk det med komiteens forslag? Dårlig. Forslaget ble forkastet av Riksmålsforbundet](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-18.jpg)
forslagene ble tatt opp igjen av folk utenfor Riksmålsforbundet i 1917.
Слайд 20Østlandsk reisning
stiftet 1916. Fikk stor betydning for 1917-reformen.
Hovedmål: sosial aksept for
![Østlandsk reisning stiftet 1916. Fikk stor betydning for 1917-reformen. Hovedmål: sosial aksept](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-19.jpg)
østlandsdialektene.
Men også: styrke innslaget av østlandske dialekter i nynorsk og bokmål.
Слайд 211917
Vi har sett at 1917-reformen ble delt inn i valgfrie og obligatoriske
![1917 Vi har sett at 1917-reformen ble delt inn i valgfrie og](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-20.jpg)
former.
Bare de valgfrie var kontroversielle. Og de markererer fremdeles skille mellom radikal og moderat bokmål. Og mellom det språket dere leser i læreboken og det dere vil finne i Aftenposten.
Слайд 22Riksmålsforbundet og 1917
Riksmålsforbundet mente dette: de obligatoriske reformene i 1917 hadde fullført
![Riksmålsforbundet og 1917 Riksmålsforbundet mente dette: de obligatoriske reformene i 1917 hadde](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-21.jpg)
fornorskingen. Nå var skriftsspråket i samsvar med den dannede dagligtale.
Слайд 23Konflikten endrer karakter etter 1917
Før: bygdenorge (landsmål) vs. bynorge (riksmål).
Nå oppsto indre
![Konflikten endrer karakter etter 1917 Før: bygdenorge (landsmål) vs. bynorge (riksmål). Nå](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-22.jpg)
motsetninger: skrifttradisjon vs. byfolkemål i riksmålet
Vestlandet (som Aasen likte) vs. østlandske og trønderske former i landsmålet.
Слайд 24Språkspørsmålet
En kulturell og politisk konflikt.
Hva er norsk kultur?
For å forstå de politiske
![Språkspørsmålet En kulturell og politisk konflikt. Hva er norsk kultur? For å](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-23.jpg)
synspunktene i debatten, må vi forstå hvem som sto bak de forskjellige standpunktene.
Слайд 25Embetsmannsstatens kollaps – språkdebatten blir politisk
1814-1884: embetsstandens storhetstidhadde felles konge med Sverige,
![Embetsmannsstatens kollaps – språkdebatten blir politisk 1814-1884: embetsstandens storhetstidhadde felles konge med](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-24.jpg)
men hadde egen Grunnlov. I teorien hadde Norge også politisk selvstendighet.
Men: Kun embetsmennene hadde automatisk stemmerett ved stortingsvalg. Hvis man ikke var embetsmann, måtte man ha eiendom.
Embetsmennene var: universitetsprofessorer, prester, jurister, leger og offiserer.
Valget var indirekte: man valgte først valgmenn, som deretter valgte stortingsrepresentanter.
Слайд 26Og ikke minst!
Kongen valgte regjering og statsråder
Kongen hadde full kontroll over hæren
![Og ikke minst! Kongen valgte regjering og statsråder Kongen hadde full kontroll](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-25.jpg)
og utenrikspolitikk
Stortinget kunne ikke avsette statsråder.
Слайд 27Dette protesterte Stortinget mot i 1884.
Og de protesterte mot at bare
![Dette protesterte Stortinget mot i 1884. Og de protesterte mot at bare](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-26.jpg)
embetsmenn ble innvalgt i regjeringen.
Resultat: kong Oscar II må gi etter > Norge får parlamentarisme (Stortinget kan kaste en regjering).
Og Norge får sine første politiske partier.
Слайд 28Forholdet til Danmark
Ja, norsk selvstendighet var viktig.
Men: mange hadde ønsket å fortsette
![Forholdet til Danmark Ja, norsk selvstendighet var viktig. Men: mange hadde ønsket](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-27.jpg)
unionen med Danmark etter 1814.
Og mange var skuffet over manglende støtte til Danmark i 1864.
Skandinavismen: Bjørnson, Ibsen.
Слайд 29De politiske partiene
Det forenede norske Arbeiderparti stiftet i 1887.
var de første
![De politiske partiene Det forenede norske Arbeiderparti stiftet i 1887. var de](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-28.jpg)
årene en sammenslutning av fagforeninger.
1899: Fagforening (LO) og Arbeiderpartiet skilte lag. Men de har samarbeidet tett etterpå.
Слайд 30Arbeiderpartiet får sine første stortingsrepresentanter i 1903
1918: partiet radikaliseres, og året etter
![Arbeiderpartiet får sine første stortingsrepresentanter i 1903 1918: partiet radikaliseres, og året](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-29.jpg)
melder de seg inn i Komintern.
Brøt med Komintern i 1923, men var fortsatt revolusjonært.
Слайд 31Valgnederlag i 1928, etter press fra sentralbanksjefen.
Politikken ble deretter mindre revolusjonær og
![Valgnederlag i 1928, etter press fra sentralbanksjefen. Politikken ble deretter mindre revolusjonær](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-30.jpg)
mer reformistisk.
Men samnorskpolitikken, anført av Halvdan Koht, besto.
Endring etter 2. verdenskrig, da samnorskpolitikken ble en belastning.
Har vært det dominerende politiske parti fra 20-årene til i dag.
Слайд 32Venstre
Norges eldste parti
Stiftet i 1884 som et resultat av kampen mot embetsmannsstyret.
Viktig
![Venstre Norges eldste parti Stiftet i 1884 som et resultat av kampen](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-31.jpg)
skikkelse: Johan Sverdrup, stortingspresident 1871-1884.
Etablerte seg som sentrumsparti
Var landsmålsvennlig og bondevennlig.
Jobbet aktivt for å løsrive Norge fra Sverige. Og her var kampen mot embedsmannsstaten sentral
Слайд 33Høyre
Stiftet i 1884. Norges nest eldste parti.
Paradoks: partiet representerte embetsstanden. Det oppsto
![Høyre Stiftet i 1884. Norges nest eldste parti. Paradoks: partiet representerte embetsstanden.](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-32.jpg)
med andre ord for å bekjempe parlamentarismen.
Samarbeidet etterhvert med
Venstre.
Emil Stang
Слайд 34Den sosialistiske språkpolitikken
Hovedperson: Halvdan Koht (1873-1965), Arbeiderpartiet.
Historiker og utenriksminister (1935-1940).
Var i
![Den sosialistiske språkpolitikken Hovedperson: Halvdan Koht (1873-1965), Arbeiderpartiet. Historiker og utenriksminister (1935-1940).](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-33.jpg)
toppledelsen i både Østlandsk Reisning og Noregs Mållag.
Kulturpolitisk ideolog i Arbeiderpartiet.
Слайд 35Kohts syn på den historiske utvikling
1. ledd: 1800-tallets bonde- og målreising.
2.
![Kohts syn på den historiske utvikling 1. ledd: 1800-tallets bonde- og målreising.](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-34.jpg)
Arbeiderklassereisning med sosialismen som mål. For å nå det målet måtte arbeiderne kjempe for sitt eget talemål og sin egen kultur.
Слайд 36Klassekulturene skulle smelte sammen.
Arbeiderklassen og bøndene måtte gå sammen mot den
![Klassekulturene skulle smelte sammen. Arbeiderklassen og bøndene måtte gå sammen mot den](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-35.jpg)
tradisjonelle overklassen.
- Så, hva er forskjellen fra 1800-tallet?
Koht sett på som hovedmann bak 1938-rettskrivningen.
Слайд 37Hvor sto de politiske partiene?
Arbeiderpartiet: samnorsk. Koht satt i Arbeiderpartiet.
Bondepartiet: samnorsk.
Venstre: først
![Hvor sto de politiske partiene? Arbeiderpartiet: samnorsk. Koht satt i Arbeiderpartiet. Bondepartiet:](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-36.jpg)
landsmålsvennlig, etterhvert støttet de samnorsken.
Слайд 38Men: AP var viktigst
Og det er rart. Partiet var egentlig ikke interessert
![Men: AP var viktigst Og det er rart. Partiet var egentlig ikke](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-37.jpg)
i språkstriden.
Men: det hadde vært kamp mellom riksmål og landsmål.
Ap hadde velgere på begge sider.
Слайд 39Samnorskpolitikken ble løsningen.
Hovedgrunn: upraktisk og dyrt med to skriftspråk.
Ikke alle
![Samnorskpolitikken ble løsningen. Hovedgrunn: upraktisk og dyrt med to skriftspråk. Ikke alle](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-38.jpg)
var like overbeviste som Koht…
Resultat: 1938-reformen.
Etterpå: vi fikk større problemer å tenke på.
Слайд 40Skille høyre – venstre: er det så lett?
partipolitisk, ja.
Språkpolitisk: nei.
Bjørnstjerne Bjørnson stiftet
![Skille høyre – venstre: er det så lett? partipolitisk, ja. Språkpolitisk: nei.](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-39.jpg)
Riksmålsforbundet(1899-1907). Han var venstremann.
Blant toneangivende norske forfattere, dominerte riksmålet: Arnulf Øverland, Olaf Bull, og senere Jens Bjørneboe. Disse var politisk radikale og språkpolitisk konservative.
Слайд 411940-1945
9. april blir Norge invadert.
Nazisten Vidkun Quisling blir statsminister.
1941: Rettskrivningskomite blir opprettet.
Mål:
![1940-1945 9. april blir Norge invadert. Nazisten Vidkun Quisling blir statsminister. 1941:](/_ipx/f_webp&q_80&fit_contain&s_1440x1080/imagesDir/jpg/867121/slide-40.jpg)
«Den naturlige sammensmeltning av de to målfører til ett norsk sprog fremmes, men uten tvang. Formålet er så snart som mulig å nå frem til et høinorsk høvisk mål.»