Слайд 2Hva må vi huske fra sist?
I 1814: hva skjer med Norge?
Ernst Sars
tanke om de to kultursamfunnene (1873-1891): et norskt, ruralt og ukultivert mot et dansk, urbant og kultivert.
Hva var Østlandsk reisning?
Слайд 3Konflikten endrer karakter på 1900-tallet: før var det by mot bygd, nå
er det arbeidere mot overklasse.
1884: Norge får politiske partier. Språksynene får støtte fra partiene.
Hvem var Halvdan Koht?
Слайд 4Hvem var Moltke Moe?
Hvilket språksyn støttet Venstre, Ap og Høyre?
Слайд 5Bokmålets og riksmålets opphav
Modersmaalet (1800-tallet)
Dansk-norsk
Norsk-dansk
Riksmål
Bokmål
Слайд 6Forskjellen mellom riksmål og bokmål
I dag: bokmål er det offisielle språket i
Norge.
Riksmål er en privat språknorm. Riksmålsforbundet bestemmer over denne normen.
Hva var forskjellen på riksmål og bokmål?
Hva er forskjellen på riksmål og bokmålet?
Слайд 7Forskjellen mellom riksmål og bokmål
Sagt enkelt: Bokmålet har stor valgfrihet. En setning
kan skrives på flere måter.
«De badet i elven og solte seg på stranden, selv om vannet var kaldt.»
I dag er dette korrekt bokmål og korrekt riksmål.
Så hva er forskjellen?
Слайд 8På riksmål er dette den eneste måten du kan skrive det på.
På bokmål kan du skrive det på flere måter:
«De badet i elven og solte seg på stranden, selv om vannet var kaldt.» (riksmål og bokmål)
Radikalt bokmål: «De bada i elva og sola seg på stranda, sjøl om vannet var kaldt.»
Nøytralt språk: «De badet i elva og solte seg på stranda, selv om vannet var kaldt».
Слайд 9Den radikale bokmålsvarianten ligner på samnorsk.
Den siste varianten (badet, solte seg,
men sola, stranda) er stilistisk nøytral, og er også innenfor moderat bokmål.
Слайд 10Reformer dere MÅ huske
1907
1917
1938
1959
1981
Слайд 11Hva må dere se forskjellen på?
Radikal og moderat bokmål. Radikal bokmål ligner
på samnorsk, moderat bokmål ligner på riksmål.
Bokmål og nynorsk (men dere må ikke lære nynorsk)
Dansk-norsk/modersmålet (1800-tallet) og riksmål (1899).
Riksmål mellom 1920-1960 (nu, efter, sprog) og riksmål i dag (som moderat bokmål).
Слайд 121938: den andre samnorskreformen
1917: den første samnorskreformen.
Hva er forskjellen på 1917
og 1938?
I 1917 er bare de valgfrie formene radikale: hunkjønnsformer som boka, tida, øya, dokka, brua og golvet for boken, tiden, øien, dukken, broen og gulvet.
De obligatoriske endringene samsvarer med dannet dagligtale (Knudsens begrep): menn, vegg, lese og drepe for mænd, vægg, læse, dræpe, og fjell, mann, kalle, kjenne for fjeld, mand, kalde og kjende.
Слайд 131938
Hva skjer i 1938? – De endringene som var valgfrie i 1917,
blir obligatoriske i 1938: kunkjønnsendelse (tida, boka, stranda) blir obligatorisk i over 100o ord. Mellom 1917 og 1938 kunne man velge.
Слайд 141938
Og man kunne ikke lenger skrive sne, ben, løv, frem, nu og
efter. Nå måtte man skrive snø, bein, lauv, fram, nå og etter.
Mig, dig, sig kunne man ikke lenger skrive. Nå måtte det hete: meg, deg, seg
Слайд 15Hva er den viktigste forskjellen mellom 1917- og 1938-reformen?
Слайд 16Språkreformene og skolepolitikk
Viktig forskjell mellom 1917 og 1938:
Etter reformen i 1917, ble
det trykt opp lærebøker med radikale former, men bare i bygde-Norge. I byene foretrakk man å beholde moderate former.